onsdag 25. april 2012

Å se ned på andre mennesker....

I dagens samfunn velger stadig flere å ta høyere utdanning. Høyskolene og universitetene er fulle av lovende ungdom som tar lange utdanninger i håp om utfordrende og godt betalte jobber. Det er selvsagt helt fantastisk bra.

Å finne sin vei i livet er en lang og kronglete prosess. Valgene vi gjør i forhold til utdanning legger grunnlaget for livet videre.

Jeg sitter ofte igjen med en følelse av at enkelte med høy utdanning og godt betalte jobber - i tillegg til enkelte som har planlagt å ta høyere utdanning - rett og slett ser ned på alle de som velger yrkesfaglig videregående utdanning, eller ikke tar noen utdanning i det hele tatt. Dette er noe jeg synes er helt forkastelig - og som viser liten innsikt i samfunnsoppbyggingen.

For å forklare hva jeg tenker, når jeg hører disse nedlatende kommentarene, så la meg ta noen eksempler;

Universitets- og høyskoleutdannede sitter ikke i kassen på dagligvarebutikkene,  de fyller ikke varer i hyllene og de vasker ikke gulvene. Hvis ingen ville gjøre disse jobbene; Hvor skulle du da få tak i mat?

Hvis ingen ville bli renholdere, kan du da forestille deg hvordan et sykehus eller en matbutikk ville sett ut?

Tenk hvis ingen ville jobbe for søppelbilene?!?! Hvordan skulle da avfallet ditt blitt tatt vare på?

Når du leverer barnet ditt i barnehagen og møter en barne- og ungdomsarbeider, tenker du ikke at "Phu, så flott at noen ønsker å jobbe med barn i barnehage?" Ja, hvor ellers skulle barna vært mens du var på jobb? Jo, kanskje hos en dagmamma, men hun har nok heller ingen høyere utdanning.

For ikke å glemme alle snekkerne og bilmekanikerne. Noen må både bygge husene våre og reparere dem. Vi må også ha hjelp til reperasjon og vedlikehold av bilene våre. Tenk hvis doen din gikk i stykker og rørene begynte å lekke, ja, og så fantes det ikke en eneste rørlegger.....

Oppsummert undres jeg på om de som snakker så nedlatende om alle disse menneskene - som i mine øyne er helt uvurderlige i samfunnet - faktisk skjønner at samfunnet ikke hadde fungert uten dem. Vi må ha både leger, sykepleiere, hjelpepleiere, renholdsassistenter, butikkmedarbeidere, rørleggere, brøytebilsjåfører, veiarbeidere, tannleger, optikere, ingeniører, produksjonsmedarbeidere i industrien, bilmekanikere, sveisere osv. Det er bruk for alle, på forskjellige måter, for at samfunnet skal være velfungerende. 

Så til alle dere, som sitter høyt der oppe og ser ned på folk; 
tenk deg om! 
Dere burde faktisk se opp til dem med lavere utdanning, 
for de gjør en fantastisk innsats,
de også!!!

mandag 23. april 2012

Geocachingnatt...

Natt til lørdag la jeg ut på cachejakt. 4 nye mystery-cacher hadde kommet til i Rana. Planen var å logge alle sammen....

Første stopp skulle være "Welcome to Selfors", men her var parkeringen full av kjente cache-biler, så jeg kjørte forbi. 3 cachejegere kom slukøret opp skråninga, så jeg kunne bare slå fast at de ikke hadde hatt noen suksess. Geocachere med funn hopper smilende opp fra buskaset, de uten funn kommer sakte slentrende....

Jeg kjørte mot sentrum og logget en strekkodecache, som jeg tok med for å levere til eierne siden den var ødelagt. 25 minutter senere var jeg tilbake på Selfors og snek meg ned skråninga som "de slukørete" hadde kommet opp fra. Hintene jeg hadde fått med meg var; "under og into the light", så jeg tenkte; under og i lyset fra lyktestolpene... og det stemte jo for så vidt.... To minutter senere stod jeg med andre hint i hendene. Her lukta jeg lurium. Hodet jobbet i et forykende tempo; DETTE hadde jeg sett før! Minuttet senere hadde jeg en aldeles flunkende ny logg i hånden. *GLIS!* FTFC (First To Find Certifikate) var mitt!!! MEGET fornøyd organiserte jeg hint og cache, slik at det var klart for neste cachejeger!

Neste stopp var også en sånn strekkode sak - og mens jeg var her kom cacheeierne kjørende. Tror de var en smule overrasket over at jeg hadde funnet den forrige cachen, for den er egentlig veldig vanskelig. Men jeg hadde nok sett tilsvarende cache på samme sted, ergo var den ikke så vanskelig likevel! Utveksling av bug'er, FTFC og ødelagt cache ble utført mens snakketøyene gikk i ett.

Så kjørte jeg mot nattens 4 cache. Suduko-oppgaven hadde jeg løst på forhånd og jeg tastet inn koordinatene på GPS'en. 10-15 minutters iherdig leting under ett tre, med lommelykt i et nabolag begynte å føles en smule ubehagelig. SMS til cacheeierne; er jeg på rett sted? Nei... Jeg hadde tastet inn feil koordinater på GPS'en.... sukk... Med korrekte koordinater var det veldig greit å finne nattens 4 cache, men jeg klarte ikke å lirke den frem fra gjemmestedet sitt, så jeg må tilbake med noen hjelpemidler for å kunne signere loggen.

LYKKE! 01:45 kom jeg hjem og kunne konstatere at jeg hadde logget funn nummer 785!!!

Uka starter med....

Denne uka kan starte med nesten helt ferdig, nyrenovert vaskerom. Ennå mangler noen fuginger her og der, lister rundt ei dør, hyller og knagger. Men varmtvannstanken er på plass - og leverer varmt vann! Vaskemaskinen får sin gode mosjon etter flere dager med stillstand. Livet normaliserer seg.

Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor godt det er å ta seg en dusj etter 3 dagers intens jobbing! :) Å vaske seg i iskaldt vann begynte å tære på nervesystemet!!! ;)

Siden fredag morgen har jeg;
- båret ut alt som var av saker og ting på vaskerommet, fjernet gammelt belegg, listeverk, rot og skrot.
- primet, fliselagt, tapetsert, fuget flisene, montert taklister og dørlister.
- ny varmtvannstank og vaskemaskinen er på plass, i tillegg er en hylle er montert.

Vi har ikke fått lampe i taket, så en gammel gulvlampe må gjøre nytten noen dager. I grove trekk er rotet tilbake på plass! ;) Rommet er så lite, at det er vanskelig å få tatt bilder, men det er grå fliser på gulvet med lys grå fuger, på veggene er det grå tapet med sølvdetaljer. Egentlig ble det knallbra! Og til sammenligning med hvordan det var (se forrige blogginnlegg), så er det bare helt ufattelig at det er mulig med en slik forvandling på ei helg...

Selv om det er kjekt at vaskerommet er i drift igjen, har det ikke vært veldig gøy å være hjemme for å jobbe med det mens sola skinte ute. Når jeg da til overmål får mms-bilde fra ett av mine favoritt-tur-steder... da holdt jeg på å "krepere"... Jeg var IKKE misunnelig på de som var på tur! (#LØGN#)

Ja, ja... nå er jobben gjort og livet kan gå tilbake til normalen. Dra på turer, se på at snøen smelter, planlegge turer, se på at snøen smelter mer, legge ut på noen reiser, ja, og (har jeg nevnt;) se på at snøen smelter?!?!

Håper dere får en strålende uke, folkens!

fredag 20. april 2012

Strålende påskevær!

Jeg prøver på blogging fra mobilen. Undres om det kommer til å fungere. Men hvis det gjør det, på ser dere at jeg har strålende sol i hytteveggen.

Nå har jeg pakket sammen det meste og ryddet hytta. Jeg skal hjem igjen i dag siden jeg skal jobbe tre netter. Hva det blir til resten av påsken har vi ikke bestemt meg for ennå. Nå er jeg spent på om disse linjene fra meg dukker opp på bloggen, i den form de er skrevet - og om bildet av påskekvisten kommer med. Det får dere vite før meg, for jeg får ikke vite det før jeg kommer hjem!  Jeg håper dere får en super dag videre! ;)



onsdag 18. april 2012

Dagene går og livet består....

Ja, dagene bare går og det skjer ikke noe spesielt her hos meg. Etter at jeg gikk av siste nattevakten på mandag morgen har jeg stort sett bare hatt hjemmetid. Mat, klesvask og rydding av vintertøy!

To ganger har jeg vært på cachejakt, men bare bynære cacher. Den ene fant jeg i vinter, da var den frosset fast - men nå er den tint løs igjen, så da var den grei å logge. Den andre var værre, for da måtte jeg ut i nattens mulm og mørke, siden jeg var nødt til å lete midt i ei traffikert gate i sentrum. Den cachen likte jeg ikke plasseringen til, den var skummel. Uansett; nå er den et smilefjes på kartet og jeg trenger ikke bry meg mer om den! ;)

Som jeg skrev i forrige blogginnlegg hadde jeg en plan om "Norge på tvers"-tur. Siden lørdag har jeg fått turfølge fra Halden. Kjersti blir med!!! Så nå er det planleggin på høyt nivå med denne turen.

I tillegg har jeg en cache/shopping-tur til Trondheim å planlegge. Der renner tiden ut, men cachene er lagt inn på GPS'en, flybilletter er ordnet - så da gjenstår bare overnatting...

Snøen smelter sakte men sikkert. Veiene er snøfrie, plenen har et drøye 40 cm teppe på seg - og jeg ser knopper på trærne. Fuglene kvittrer og bygger rede. Da er det håp for at vi får sommer igjen! :)

I påsken tok jeg bilde av "blikk-boks"-samlinga mi på hytta, men jeg har glemt å vise dere den. Disse inneholder; obo'y-pulver, rett-i-koppen kakao, rett-i-koppen supper og kaffe!

Jeg håper dere får en strålende dag der ute i den store verden! :)

lørdag 14. april 2012

Plan; Gå Norge på tvers!

Jepp! Du leste riktig! Jeg har et (planlagt) mål om at jeg skal gå Norge på tvers i sommer. Fra Hellemobotn til "Rr 249", ergo fra Norges kyst til grensemerket mellom Norge og Sverige (Rr249). Selve spaserturen er ikke veldig lang, bare ca 10-12 km, men når den er unnagjort, da har jeg gått Norge på tvers! :)



Jeg har aldri vært i Hellemofjorden, men det sies at det skal være både vakkert og "trollsk" der.  Min plan er å kjøre/ta tog og buss til tettstedet Drag (Tysfjord), for så å ta hurtigbåt til det lille stedet Musken, ca halvveis inn i fjorden. Her skal jeg tilbringe ett døgn med geocaching før jeg tar hurtigbåten videre til Hellemobotn, innerst i fjorden. Her starter turen opp i fjellet og mot svenskegrensen. Tenker jeg har to overnattinger på turen til og fra grensen, før jeg tar hurtigbåten ut av fjorden igjen!

Spaserturen fra Hellemobotn til grensemerket er altså bare ei drøy mil hver vei. Høydeforskjellene er heller ikke de helt store. Ingen store fjelltopper å bestige. Som dere ser på kartet tenker jeg å ta av fra stien for å (på ett eller annet vis) komme meg til "Rr249".

Hvorfor i all verden stoppe på Musken i ett døgn for 3 cacher? Jo, fordi ingen har funnet dem ennå! 2 av dem er lagt ut på nyttårsaften i 2009 og en i januar i år! Kan selvsagt hende at noen finner dem før jeg kommer meg ut på denne ferden - og da kan det hende jeg dropper denne stoppen, men pr i skrivende stund er dette planen!

Men ser det ikke fantastisk ut i Hellemobotn?!?!

Det er mye godt i planlegging; da glemmer jeg i en liten stund alt det hvite som ligger over landskapet utenfor vinduene..... ;)

torsdag 12. april 2012

Planleggingsdag... ;)

I dag er dagen for husarbeide. Ikke på noen måte min favoritthobby, men jeg innså at jeg måtte kjøre vaskemaskin i dag... Foreløpig er den startet 4 ganger og det gjenstår 2 til før jeg ser meg ferdig med den prosessen. Phu!

For det meste drømmer jeg meg bare bort i naturen! Bildet er ett av de jeg tok på Nesna forrige helg... Havet, fjæra og alle øyene i skjærgården... 

Helt uten noen form for sammenheng til hva dette blogginnlegget dreier seg om, i den grad det har et tema, må jeg dele et sitat jeg kom over;

"Verden blir med ett mye enklere i det man tar mangelen på ros som et
tegn på stum beundring..."
Ellers har dagen gått med til å fortsette å studere kart. Jeg har sondert terrenget i Hattfjelldal, 21 cacher og 20 polarsirkelkoder venter på å bli funnet der. Gleder meg til våren setter inn der oppe i den fjellheimen. Omsider skal også fjellet "Hatten" med sine 1128 moh. bestiges! Dette fjellet har stått på lista veldig lenge og denne sesongen blir det!!!

I tillegg er GPS'en ladet med omkring 400 cacher i Trondheim. Jeg regner overhode ikke med å finne så mange cacher på ei helg, men GPS'en er ladet for "just in case" vi er i området. Siden vi ikke har cachet i Trondheim tidligere, er alle muligheter åpne for å gjøre noen funn....  ;)

Nei, nå skal jeg fortsette å fordype meg i kartene mine.... ;)

Ha en strålende dag, folkens!

Anettes bokboble!

Anettes bokboble er en blogg jeg har fulgt en stund. Bloggen handler langt fra bare om bøker, selv om dette er essensen. Bloggen fanger meg av flere grunner;  bøker, hverdagshistorier, at hun er like gammel som meg, bor i Brønnøysund - en perle på Helgelandskysten - og at hun deler så mange fine bilder fra kysten jeg så sårt savner!

Hun la ut et tema; "Boktema: mitt favorittomslag i fargen gul", her kunne jeg kaste meg med. For en stund siden fikk jeg øynene opp for forfatteren Liza Marklund. Boken hennes med tittelen: "En plass i solen" har gult omslag!


Hos Bokkilden fant jeg dette sammendraget av boken (det stemmer godt): 
PS! "En plass i solen" står til terningkast 6!

"En svensk familie blir funnet myrdet i sitt hjem på Costa del Sol i Spania. Alle utenom den 16 år gamle datteren som er sporløst forsvunnet. Først tror politiet at det er et innbrudd. Men jo mer saken etterforskes, desto merkeligere fortoner den seg. Når også innbruddstyvene blir funnet døde, stopper hele etterforskningen opp. Selv om området har mye kriminalitet, sender forbrytelsene sjokkbølger over hele Solkysten. Journalist Annika Bengtzon sendes til Spania for å dekke mordene. Hun reiser motvillig, for hun har egentlig ikke tid. Hun har akkurat fått ny leilighet, og flyttekassene er ennå ikke pakket opp. Forholdet til eksmannen Thomas er spent. Annika savner familien så det verker i kroppen. Når Thomas og Annika tilfeldigvis befinner seg i Malaga samtidig noen tropehete maidager, viser det seg at kjærligheten mellom dem kanskje ikke er død likevel. Men under den varme solen dras Annika inn i et skjebnesvangert drama om kokain, hvitvasking av penger og hevn gjennom generasjoner. Annikas leting etter den forsvunne 16 år gamle jenta fører henne til slutt til Afrika. En plass i solen er en bredt anlagt kriminalroman som spenner over 70 år, fra Nazi-Tyskland og bonde-Sörmland på 50-tallet til nåtidens Stockholm, Malaga og Marokko. Boken handler om hva mennesker er i stand til å gjøre for å få nettopp en plass i solen."

Med andre ord en bok jeg anbefaler sterkt. Jeg har jo nettopp lest (hørt på) "Livstid" som er boken før denne - og den er omtrent like bra. Min neste lesning er "Nobels testamente" som er av samme forfatter. Jeg kjenner at pr. nå har Liza Marklund overtatt som min favorittforfatter etter at jeg ble bittelitt skuffet over "Englemakersken" av Camilla Läckberg.

onsdag 11. april 2012

Skikk og bruk i fjellheimen!

Denne påsken ble jeg nok en gang minnet om forskjellen på det ekte fjellfolket og "et-par-ganger-i-året-fjellfolket" som er på tur.

Når jeg går i fjellet og treffer andre mennesker sier jeg alltid; "Hei!" til dem, og jeg får så og si alltid et svar tilbake. Fjellfolket hilser på hverandre og slår gjerne av en prat. Vanlig høflighet. En uskreven regel; man hilser på hverandre i fjellheimen!

På turen min til Stangfjellet 2. påskedag traff jeg 100-150 personer på skitur. Varierende kledd, varierende utstyrt - og med varierende folkeskikk i fjellet. Jeg sa mine 100-150 "Hei!", men det var nok bare det smilende, fjellvante folket som sa "Hei!" tilbake.

Resen av de forbipasserende så bare rart på meg, disse er "et-par-ganger-i-året-fjellfolket". Innimellom ble jeg litt lattermild. Enkelte så på meg som om jeg var fullstendig skrullete, enkelte bare overså meg og ei så bare hardt på mannen sin... he, he... Nå var det selvsagt noen av "et-par-ganger-i-året-fjellfolket" som hadde folkeskikk nok til å hilse! Heldigvis er det naturlig for noen av dem også å være høflige, selv på tur.

Til sammenligning; turen til Mofjellvarden; jeg traff en mann på vei opp som jeg snakket masse med, satt på toppen og diskuterte alt fra turer til politikk. På vei ned traff jeg ei dame på min egen alder, lydbøker (meg) og musikk (henne) ble stoppet mens vi utvekslet noen ord om vær og vind.

Vi trenger da ikke kjenne hverandre for å si; "Hei!". Vi er ute, i naturen, i fjellet, vi deler en felles opplevelse - på hver vår måte - når våre stier tilfeldigvis møtes!

Jeg er uten tvil glad i å være på tur, og når jeg innimellom treffer på et smilende menneske som sier; "Hei!". Da blir jeg ennå mer glad!!!

Tur til Heramsvarden!

Åh, dere aner ikke hvor godt det er å ha fått fjellet tilbake igjen!!! Alle påsketuristene har forlatt og fjellet er mitt, helt alene, igjen. Lykke!

I dag la jeg turen til Heramsvarden. Jeg parkerte et stykke ovenfor Utsikten (E12) og la i vei mot målet. I luftlinje var det omkring 2,5 km - i virkeligheten var det nok mer 4 km opp på fjellet. + 5 grader, vind og regn stopper ikke en "cachejeger".

Første punktet på dagens tur var altså Heramsvarden, den ligger 825 moh, og her skulle årets 5. Ranatraskenklipp markeres på kortet. Det blåste så ille der oppe at jeg måtte krampe-holde i både votter, lue og ranatraskenkort for at det ikke skulle fly sin vei. Det var umulig å holde kameraet i ro, så jeg ga opp å få noe toppbilde med meg selv som fotomotiv... kanskje best?!?!  ;)

Ser dere pila på bildet? Der står bilen... Et ørlite stykke unna... og 206 høydemeter lengre ned!!!

Etter å ha klippet kortet tok jeg ut kursen til cachen som lå omkring 900 meter fra varden. Jeg hadde "vind i seilene" så turen bort dit tok ikke mange minuttene. Cachen heter "Steinen II" og befinner seg ved en stor stein. Men her hadde vinden virkelig pakket store mengder våt snø rundt hele området. HELP!!! Jeg begynte å grave i snøen, men innså at dette ikke var noen god løsning. Hjelpemidlet; "sms en venn" måtte benyttes. Jeg satt der og krysset fingre og tær for at nødhjelpen min skulle være tilgjengelig!!! Et par minutter senere hadde jeg fått rettningslinjer for hvor ved steinen jeg skulle grave. Phu! Cachen åpenbarte seg og jeg kunne logge! Halvt ihjelfrossen på fingrene fikk jeg vottene på meg igjen og kunne begynne å zikk-zakk'e meg nedover mot bilen.

Gleden var stor når jeg nådde "Blå Vegen traséen" (oppkjørt skispor) og jeg kunne følge dette nesten hele veien tilbake til bilen. At vannet renner under broen lover at det kommer til å bli vår en dag. Selv om det er nesten en meter snø igjen å smelte her nede i dalen, var det faktisk partier i fjellet som var snøfrie.

Nesten 4 timer etter start, kunne jeg fornøyd konstatere at jeg hadde hatt en super tur, helt alene i fjellet - ikke en eneste turgåer å se - jeg hadde fått nok et klipp på Ranatraskenkortet og logget nok en cache!

Bildet viser dagens tur; Omkring 10 km på ski, 205 høydemeter i våt snø, opp på fjellet i sterk vind, overskyet og regn... Ingenting er bedre enn å sette seg hjemme i sofaen og fornøyd kunne konstatere at "Jeg har vært på tur i dag!", for så å lete frem kartet og snodere terrenget for neste tur!!! :)

mandag 9. april 2012

Tur til Stangfjellet!

I dag ble det tur til Stangfjellet i strålende påskesol. Jeg startet tidlig hjemmefra, slik at jeg forlot bilen rundt kl 10. Etter gårdagens samtale med "tråkkemaskinsjåføren", viste jeg at det var oppkjørt løype til toppen.

Det blåste en god del og føret var ikke verdens beste, men det var supert føre for meg. Ikke gikk det fort i nedoverbakkene og skiene satt godt i oppoverbakkene. Det passer meg utmerket! På det første bildet ser dere løypa i begynnelsen av turen, på det andre vises det tydelig at sporet blåste raskt igjen - til tross for at det var mange skiløpere som hadde gått her før meg i dag!

På vei til og fra toppen, som ligger på 765moh. (startpunktet er 500 moh.), traff jeg mellom 100-150 mennesker på ski. I området rundt parkeringsplassene var det sikkert like mange mennesker som satt i sola og grillet eller laget bål. Det så ut til at de hadde lite å gjøre på Røde Kors hytta også, for der satt beredskapen i solveggen! Det lover jo godt! :) De to store parkeringsplassene var så fulle at det sto biler parkert langs E12 også. Men dette er ett av de store utfartsområdene i Rana om vinteren, så det er ikke rart det var mye folk.
Etter 8 km på ski var jeg på toppen. Der blåste det fryktelig mye. Noe klippepunkt for Ranatrasken fant jeg ikke... Grrrrr.... Men jeg fant en stor stein med en snøskavel som ga ly for vinden. Her kunne jeg sette meg ned og spise litt mat, sjokolade og drikke kakao. Det blåste litt inni skavelen min også, men sola skinte rett på rasteplassen min, så da ble det ikke så skrekkelig kaldt - bare veldig kaldt! ;)

Turen ned fra fjellet ble ikke så skummel som fryktet. Siden jeg ikke er spesielt god på ski, liker jeg ikke nedoverbakker, men siden føret var heller dårlig - og det i tillegg var en del puddersnø, gikk det veldig fint å komme seg ned også. Dette bildet er tatt fra der jeg stakk hodet frem fra skavelen min. Løypa svinger seg nedover fjellheimen der... 250 høydemeter nedover.... ;) Nå er det brattest den siste kilometeren mot toppen, resten av turen er litt vanlig turterreng; litt opp og litt ned - og mye flatt!

Etter 4,5 - 5 timer var jeg tilbake ved bilen. En smule "grillet" i ansiktet (solkrem er for feiginger), sliten men fornøyd. Vel hjemme igjen kunne jeg lese på nettet at klippepunktet til Ranatraskenkortet var borte, og at folk skulle notere dato på kortet i stedet... Ja, ja... Men da har jeg i allefall "mitt på det tørre", selv uten klippemerker! ;)

Nå er snart påsken over. Jeg kjenner det skal bli godt å få fjellet tilbake igjen! Folk forsvinner på jobb og jeg kan tusle rundt helt i mitt eget selskap...  :)

søndag 8. april 2012

Tur til Mofjellvarden!

Påsken er ikke tiden for å sitte inne i sofaen. Selv om jeg for et par dager siden var så skuffet etter bom-turen mot Tortenkøta, at jeg lot vinteren vinne over humøret mitt, fant jeg ut at jeg skulle gjøre et nytt forsøk på påsketur i dag.

Jeg har aldri før vært på Mofjellvarden, men jeg la i vei til Åga for å se om jeg fant en sti i snøen. Og det gjorde jeg! Nesten øverst i Ågaveien fant jeg noen spor i snøen som forsvant opp i skogen. Kanskje dette var et prima startpunkt? Jeg fant ut at jeg skulle prøve meg og se hvor jeg havnet. Skiene ble igjen i bilen, 200 høydemeter over en strekkning på 700 luftlinjemeter blir en smule for bratt for meg å gå på ski! Ikke for det, etterhvert som jeg gikk oppover kunne jeg konkludere med at ingen kunne gå på ski opp her...


Til tross for at vi var lovet sol fra kl 12-18 i dag, dukket det ikke opp noen sol. Ikke annet enn et lite lysglimt når jeg var på vei opp. Uansett var det fint å komme meg ut på tur. Siden det var veldig "kram" snø, satt fjellskoene godt selv i de bratteste partiene av stigningen.

På toppen, ved varden, ble jeg sittende å snakke med en mann som også hadde lagt søndagsturen opp til varden. Det er alltid hyggelig å treffe andre blide turgåere! Han kunne også fortelle at han (i går) hadde kjørt opp spor med Rana kommunes tråkkemaskin, fra Raudvatnet til Stangfjellet, så jeg kjente øyeblikkelig at jeg burde ta meg en tur dit. Det er så kjekt med oppkjørte skispor! :)

Jeg ble sittende en stund etter at mannen var gått ned. Det var lite vind i dag, så det gikk ann å være der oppe uten å fryse halvt ihjel. Det er fortsatt "Englemakersken" av Camilla Läckberg som er turboken min. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om den så langt (er halvveis), foreløpig sliter jeg litt med å holde styr på alle menneskene og alle skiftingene i tid og sted. Men det er en god bok, for all del!!!

På de tre nederste bildene ser dere den bratte stien opp mot varden. På det i midten er det ei furu med røde julekuler! Og lengst til høyre et bilde av utsikten som møtte meg på toppen! Vakkert! :)

Jeg har hatt en superflott påsketur i dag! :)

lørdag 7. april 2012

Nesna i påskesol!

Det ble tur til Nesna i dag. Startet fra Skonseng 13:30 i relativt skiftende vær. Litt sol, litt overskyet og noen snøfiller i lufta innimellom. Innom butikken for å få diverse unødvendigheter....  ;)  Over Sjonfjellet var det et fryktelig føre. 10 cm nysnø på veien. -2 grader i lufta. Overskya. Sikten fremover var slik at vi så 4 brøytestikker... (P.S! Jeg er langt fra sur på bildet, men har sola rett i øynene.....)

Nesten nede fra fjellet åpnet skydekket seg og sola skinte over Nesna. Jeg og minstemann fant først Polarsirkelkoden på Sanitetshuset, så kjørte vi videre til Strandlandstua for å finne den andre. Ikke noe problem å finne frem, selv om vi ikke helt ante hvor vi skulle. Men når vi kom frem til Strandlandstua utbrøt minstemann; "Her har vi vært! På skoletur for et par år siden!" Dette må ha vært et flott sted å være på skoletur, kan jeg tenke meg!  :)
Når jeg tenker på at vi i påsken 2011 var å gikk i fjellet her på Nesna, i joggesko, så er det bare helt ufattelige forhold her nå... Minst 30-40 cm med snø - og husk; dette er på kysten! Det skal jo vær snøfritt på denne årstiden... men det var nå fint i sola i dag likevel.

Videre dro vi til Refsneset og logga cachen der. I stedet for å vasse i snøen gikk vi langs fjæra. Alltid koselig med tang, skjell og krabberester... og snøfritt underlag å gå på!!!

Bare de siste 5-6 meterene måtte vi vasse i snøen. Jeg har vært å leta etter denne cachen en gang før. I desember 2011, bitende kulde og vind. Saken er den, at jeg ikke fant den da... eller jeg fant den, men jeg viste ikke at det var cachen. Dvs. jeg hadde en misstanke, men siden den satt helt fast da, så tenkte jeg at det ikke var den likevel...

Men i dag satt den ikke på langt nær så godt fast, slik at både jeg og GeneralBlå kunne logge påskens første cache! GLEDE!!!

Jeg burde vel strengt tatt ikke tatt med det neste bildet, med de avslørende fotsporene i snøen.... men det var så vakkert i sola - og selve cachen ser man ikke på bildet...  :)
Etter dette hadde vi 10 minutter igjen til ferja kom med resten av småfolket, så vi kjørte til Nesna kirke og fant cachen der raskt og effektivt. Dvs. GeneralBlå fant cachen raskt og effektivt. Jeg kunne bare logge og se fornøyd ut!!!

Så kom gutta av ferja. 7 fluer var slått i en smekk! 2 gutter hentet, 2 polarsirkelkoder funnet og notert, 2 cacher funnet og logget + at dette var 1 stk. fin-fin tur til Nesna!

Litt over kl 18:00 var vi hjemme igjen. Det ble bare pizza til middag siden vi ble så sene... vi får ta igjen i morgen! Uansett;

Sjokoladekaka er ferdig, jeg har prøvesmakt - og funnet den godkjent under tvil... Heldigvis har vi påskeseigmenn, karameller, poppcorn og sjokolade i kriseberedskap... eh... jo, det er sannt... det er kommet på bordet allerede! :)

Håper dere har en fortsatt fortreffelig lørdagskveld! :)

Planer for påskeaften!

I dag har jeg flere planer; Handle litt mat, påskegodt og garn. Lage ferdig påskekaka. Kose oss med påskekake. Kanskje finne en god film på tv? ;)  Kjøre til Nesna for å hente to av småfolket, prøve å finne to Polarsirkelkoder, samt to cacher.

7 fluer i en smekk... 2+2+2+selve turen til Nesna = 7!!! :)

Ergo blir det tur i dag til tross for snøen!!! Nå gjenstår det selvsagt å se hvor mange fluer det blir i en smekk til slutt, men jeg tror og håper på "full pott"!  ;)

Det er en smule viktig for meg at det faktisk blir en tur i ny og ne, selv om jeg har gitt opp all snøen. Heldigvis snør det ikke akkruat nå, så da er det håp for fremtiden!!! ;)

Jeg har fundert på en ting de siste dagene; Påskeharen. Hvorfor i all verden er det påskeharen som kommer med egg i påsken? Jeg mener; haren legger da ikke egg... Er han hos høna og henter dem? Noen som kjenner historien til påskeharen?

Altså, den er jo søt, men hare og egg? Egg til frokost og hare til middag?!? Nei, for meg er dette et mysterium!

Ups! Har ei kake som må ut av ovnen!!!

Ha en fin påskeaften!

fredag 6. april 2012

Jeg sier opp abonnementet på vinter!

Ja, for å være helt ærlig; jeg sier opp abonnementet på vinter og snø!

I dag la jeg i vei mot Tortenkøta, alt virket veldig lovende; ei dame gikk på ski 3-400 meter forran meg og jeg kunne gå i sporene hennes. Rundt 800 luftlinjemeter fra køta ga hun seg og kom i retur... Etter å ha kavet på ski i all løssnøen et par hundre meter videre fra der hun snudde, skjønte jeg hvorfor hun snudde. Jeg ga opp, med bare ca 620 meter igjen til køta... Jeg som aldri gir opp!?!?! Men slaget var tapt, det var bare å innse... Snøen vant 1-0 mot meg denne gangen!

Til sammenligning kan dere se påsketuren vi hadde dit i april i 2011.... Da kunne vi gå opp i joggesko og vandre i barføtter på berget! Sukk... I år er det virkelig andre forhold. Det er minst en halv meter snø på fjellet, og her snakker vi fjell som ligger ved havet! Usj!!!

Vel, jeg har bestemt meg for å gi meg. Jeg lar snø være snø, krysser fingrene for 3 uker med plaskregn fra mandag, og legger planer for en trivelig inne-i-huset-påske i stedetfor.

Jeg har absolutt ingen påskepynt hjemme, bortsett fra noen påskeliljer. Vi skal nok kose oss likevel. Jeg har laget bunn til en "tropisk aroma" uten muskatt, så da er den vel strengt tatt ingen "tropisk aroma"... men... Den skal lages ferdig i morgen, så har jeg og småfolket noe godt til resten av påsken!

Vinen vi kjøpte til påskeferien blir nok stående urørt en stund til.... Jeg åpner ikke en vinflaske helt alene. Men jeg skal drikke av den hjemmelagde egglikøren jeg fikk!!!

Jeg kan dele en hemmelighet med dere; jeg fikk en flaske hjemmelaget egglikør til jul.... til påske leverte jeg flaska inn til påfylling - og jammen funka ikke det; jeg fikk ei full flaske i retur! Jeg undres om dette vil funke flere ganger?!?!  ;)

Om dere nå sitter fast i snøen eller har nydelig snøfri vår;
- håper jeg dere får en fortsatt god påske, folkens!

torsdag 5. april 2012

Livet mitt som det var v.s. livet mitt i dag!

Gjennom bloggen har jeg en slags (ikke helt åpen) dagbok. Hva skjedde og når? Av og til klikker jeg meg tilbake. April 2010, hva gjorde jeg da? Når var det jeg var på tur på Raudfjellet i 2010? Enn i 2011? Dere som har fulgt bloggen min fra begynnelsen vet at jeg har gått fra å befinne meg i det totale mørket til å være tilbake i solen. Det har vist seg mulig.

6. januar 2011 skrev jeg innlegget; "Hei, jeg heter Siv Anita og jeg har det ikke bra!". Åpent og ærlig om livet mitt som det var da. For dere som ikke kjenner bakgrunnshistorien; i april 2010 ble jeg sykemeldt. Utbrendt, deprimert, sliten og oppgitt. Alt var blitt tungt og jeg gled inn i et totalt mørke. Jeg hadde ingen energi og livet føltes bare meningsløst. Før dette var jeg en aktiv og positiv person. Jeg så ingenting som umulig, alle umuligheter var bare en utfordring som ventet på å bli løst.

I august 2010 kom jeg omsider til psykolog. Og gjennom det neste halvåret fikk jeg hjelp til å sortere tanker og liv. Jeg fikk ny innsikt i meg selv og mitt liv. Mine reaksjoner og hvorfor livet gikk i de bølgedalene det gjorde. I stedet for å bare stemple på meg diagnosen "ME" og ikke gi meg mere hjelp, eller "Deprimert" og gi meg antidepresiva eller beroligende, fikk jeg hjelp til å lære meg å håndtere livet på en annen måte enn tidligere. Jeg fikk en "behandlingsbar" diagnose - som gjorde meg langvarig frisk. Jeg turte si "Ja!" til psykolog, selv om samfunnet ser på dette som en veldig negativ greie.... Psykologen hadde ikke noe "tryllepulver" som hjalp øyeblikkelig. Der ble jeg møtt med spørsmål som jeg måtte finne ut av selv. Jeg måtte løse koden "Siv Anita" selv, men med hjelp.

I april 2011 skrev jeg innlegget; "Min vandring fra totalt mørke til lys i tunellen." Nok en ærlig beskrivelse av det som var og det som hadde vært. Livet i stor endring. 11 måneder var jeg sykemeldt, det var helt nødvendig.

I dag sitter jeg her med en enorm innsikt i eget liv og egne tanker. Året jeg var sykemeldt har lært meg utrolig mye om meg selv, om andre i samme situasjon, om hvorfor vi gjør de valg vi gjør og ikke minst hvorfor man reagerer som man gjør.

Heldigvis slapp jeg å gå tilbake til en arbeidsplass som jeg vantrivdes på. Å begynne i ny jobb på et sted jeg viste at jeg trivdes (hadde jobbet der før) og ikke minst sammen med smilende, dyktige og trivelige kollegaer var noe jeg de siste månedene som sykemeldt, gledet meg mye til.


Jeg har storkost meg som nattsykepleier det siste året. Jeg kunne ikke hatt en bedre arbeidsplass og bedre partner på natt. (For de uinvidde; vi er en sykepleier og en hjelpepleier i avdelingen om natten.) Fra å komme på jobb i siste øyeblikk og dra så snart som mulig, kommer jeg nå så tidlig som mulig og drar i siste øyeblikk.... Jeg er så glad i jobben min at det kan ikke beskrives. Tusen takk, hjelpepleieren min!!! ;)

Jeg kan oppsummere mye av livet som går, gjennom bloggen. Til og med i alt det vanskelige som har vært, har vist seg å være positivt til slutt - når jeg ser tilbake! To år er gått siden "den gang da" og livet går selvsagt opp og ned nå også, men i sum er livet nesten en dans på tulipaner!

Til dere som har det vanskelig i dag; husk (og lær av min historie); 
DET BLIR BEDRE!

Til ALLE sammen; 
LEV LIVET SOM OM DET ER EN DANS PÅ TULIPANER, 
DA BLIR DET EN DANS PÅ TULIPANER!
(selv om det innimellom ser håpløst ut...)

God Påske!
:)

onsdag 4. april 2012

Påskeferie i vente...

Nest siste arbeidsnatta før påskeroen kan senke seg, er over. Det er blitt lite søvn i dag. I seng kl 09, opp igjen kl 12. Øya er rødglødende, så jeg håper jeg får sove litt i ettermiddag.

Jeg har bestemt meg for å ikke legge påskeferien til Hemavan og Klippen Resort. Fjellet flyter over av folk og da blir det ikke mye ro og fred, så jeg har funnet ut at jeg heller legger turen til kysten. Dette til tross for at snøen har lavet ned de siste dagene, noe som medfører at det er rimelig hvitt på kysten også... sukk...

Planen er å bruke en dag eller to med å dra til Nesna for å prøve å finne et par cacher, noen polarsirkelkoder - og få med et Ranatrasken-klipp eller to på veien. Til tross for all snøen må jeg prøve å komme meg på tur. Jeg mener; det er tross alt APRIL, så nå MÅ det slutte å snø snart!

Jeg håper alle der ute i den store verden har en fin påske i vente - og at så mange som mulig kan nyte noen avslappende fridager!!!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!