lørdag 1. november 2014

Minileiligheta i kjelleren må renoveres!

Når jeg flytta inn i dette huset fikk jeg en leieboer på kjøpet. Flott kar som det aldri har vært noe tull med. En sånn leieboer som man håper aldri flytter ut. Men i slutten av desember flytter han. Trist for meg, men jeg ønsker han lykke til videre.

Leiligheta er i så elendig forfatning at jeg ikke har samvittighet til å la noen flytte inn der. Det må omfattende vedlikehold til. Dermed blir den stående tom noen måneder, men gutta kan sikkert bruke den innimellom.

Den er bare rundt 35 kvadrat, men inneholder både gang, stue, kjøkken, bad, soverom og wc-rom. Rommene er små, men for en person så fungerer det greit. Den er vel mer i klassen; hybelleilighet, siden den er så liten.

Jeg tenkte jeg kunne vise dere litt. Bildene er elendige, de ble tatt i veldig raskt tempo når det var visning på huset før jeg kjøpte. Klikker du på ett bilde blir de større og du kan bla gjennom dem.

Yttergangen er ett snodig kapittel. Veldig liten og med klesskapet til soverommet bygget inn i rommet. Her er både tak, vegger og gulv helt nedslitt. Skapløsningen må også gjøres noe med.

Stua er det eneste rommet som ser pent ut. Det eneste som må gjøres her er litt maling samt å sette inn ei dør mellom gangen og stua for å hindre varmetap fra ytterdøra.

På soverommet må det opp en ny vegg mellom gangen og soverommet. Skapløsningen som går inn i gangen må bort og flyttes inn i rommet. Her må jeg sette opp takplater siden det hvitmalte planketaket ser helt skrekkelig ut. Ellers er dette rommet pent.

Badet er ett sørgelig kapittel. Det er dusjhjørne hvor man dusjer rett på gulvet, ingen baderomsinnredning, kun en vask fra ca. 1950 med ett speil over. Jeg må gjøre noe med veggene, gulvet og taket... Jeg må få montert baderomsinnredning, dusj og fuktventilator. Viktigst av alt; jeg vil ha en elektriker til å gå over og sjekke, til tross for at det elektriske anlegget er nytt. Jeg vil være helt sikker. Jeg tror også varmekablene er røket, men han som bor der nå mener de fungerer. Det skal i alle fall sjekkes av fagfolk.

Så kommer vi til kjøkkenet. Det er veldig lite. Innredningen er på vei til å falle ned og hvitevarene har sett bedre dager. Bak kjøkkenveggen er det en bod. Denne kommer jeg til fra 1. etg. i "min" del av huset, altså går det en trapp ned dit, hvilket igjen betyr at WC-rommet er under trappa. Denne boden står tom, siden jeg ikke ser noe poeng i å bære noe ned dit.

Kjøkkenet får en totalrenovering. Nytt gulv, vegger og tak. Jeg har kjøpt en ny innredning med integrerte hvitevarer (brukt, men bare 6 år gammel). Kjøkkenet blir da ca slik som på bildet til venstre.

Den hvite veggen som går litt inn i kjøkkenet er WC-rommet. Jeg velger å la oppvaskbenken bli en kjøkken-øy, dette for å slippe så mye styr med nye rør m.m. Siden komfyr og kjøleskap flyttes, må det elektriker til her også.

Alt i alt blir dette en ganske omfattende og kostbar jobb, så jeg får ta det etter hvert. Vi går imot vinter og mørke, kalde dager, så da er det fint å ha noe å pusle med inne. Jobben er uansett helt nødvendig for å kunne gjøre denne delen av huset beboelig.

Dette ble ett blogginnlegg for de spesielt interesserte... og jeg antar at det kommer flere etter hvert som jeg går i gang med prosjektet.

torsdag 30. oktober 2014

En liten geocachingtur!

Det er sørgelig stille fra Villmarkshjerte for tiden. For å være ærlig så går all tid med til å jobbe, sove og spise. Sove og sove. Jeg snur meg fra den ene latsiden til den andre og sover mer. Mørket er kommet sigende over det kalde nord og jeg føler meg som bjørnen; jeg har gått i hi...

I går kveld fant jeg ut at jeg måtte presse meg opp fra den ene latsiden (og den andre) og dra på den lenge ønska cacheturen, som bare er blitt utsatt og utsatt.

I kullsorte kvelden, plaskregn og kulde, la jeg (og turfølget som jeg manipulerte med meg) i vei mot en "drive-in" trail oppi ett dalføre. Ett av disse dalførene i Rana hvor "ingen skulle tru at nåkon kunne bu", men som det utrolig nok bor masse folk i!

Målet var å ta hele trailen på 12 cacher, men etter nummer 8 var det stopp. Bom stopp. Til tross for piggdekk var de siste 6 km av veien såpass igjensnødd at det ikke var mulig å komme frem. Tenk det! Igjensnødd... i oktober!

Cachene fant vi i rask rekkefølge. Det var 1 til 2 km mellom hver, bare en slet vi litt med, hintet var; "gulrot under gran". Jeg ante før vi gikk ut av bilen hva vi leta etter, men likevel var det ikke så enkelt. Etter 5 minutter iherdig leting under de få granene som var på stedet dukket den opp. Jubel og glede! (Jeg legger ikke ut bilde av den, i tilfelle noen geocachere fra området leser dette...)

Etter hvert som ferden fortsatte opp dalføret, fant vi ett par cacher som var falt ned og lå i slaps og snø. Usj! Siden loggene var tørre, ble de signert, cachen tørket fri for snø og forsøkt satt fast på det naturlige gjemmestedet.

Litt over midnatt måtte jeg bare gi tapt for trøttheten. Jeg bare måtte hjem og sove. Søkk våt og iskald. Heldigvis ble jeg fort varm og sovnet under dyna, godt fornøyd med 8 nye logginger i år.

Jeg innser at jeg får ta meg en runde og finne noen av de cachene som havner under snøen snart. Ja, for det er lenge til våren og den nye geocachingsesongen starter.

Jeg gleder meg stort til neste sesong, nå som jeg har "Cachebo" er det langt enklere å dra på litt lengre turer. "Cachebo"er en fabelaktig hytte på hjul, som snart er ferdig restaurert og blir ett varmt og godt krypinn.

Jeg kommer med ett blogginnlegg om renoveringen ganske snart. Det begynner å bli "standsmessig" inni, skjønner dere!

(linkene er til innleggene fra kjøpet og den midlertidige oppgraderingen).

søndag 19. oktober 2014

Liten geocachingtur i skogen!

Etter lang tid uten turaktivitet fikk jeg med meg en venninne på geocachingtur på søndag. For noen måneder siden dukket det opp en liten cachetrail langs en skogsbilvei, så den ble målet for turen.

Vi parkerte ved bommen, til tross for at den stod åpen, og tuslet innover skogen.

Trærne har sluppet lauvet, men det er flotte høstfarger likevel. Det var lagt seg ett tynt islag på bekkene og de små tjønnene, men elva rant fint ennå.

Cachene fant vi som perler på en snor, alle 7, med ett par hundre meters mellomrom. Fornøyd kunne jeg logge cache nr 3.144.

Det var kaldt, minus 1 og vind. På vei tilbake kom det bittesmå snøfnugg flyvende gjennom luften. Vinteren er i anmasj, ingen tvil om det.

Selv om turen var veldig kort, kjente jeg at det var godt å komme ut en tur. Den siste tiden har jeg stort sett bare prioritert å gjøre ting hjemme, noe jeg kjenner på hele kroppen. Men av og til må jeg bare prioritere slik...

Nå står en lang arbeids-natt-uke foran meg.
Jeg håper dere får en super uke!

lørdag 11. oktober 2014

Jeg tar noen grep i livet mitt!

Det har "skura og gått" den siste tiden og jeg har rett og slett vært tiltaksløs. Ja, til tross for at jeg har fått gjort en del ting her hjemme. Det er sånn at jeg ikke har hatt lyst i det hele tatt, men følt at jeg bare måtte få det gjort.

Så kom jeg over denne teksten på nettet og på torsdag bestemte jeg meg for å gjøre noe med det. Jeg liker å holde på med prosjekter, så det var bare å lete frem gleden i å gjøre ferdig noen av de igangsatte prosjektene jeg har.

Jeg laget meg en liste over de tingene som var nesten ferdig og de tingene som burde vært gjort i huset. Lista ble lang, men jeg har hele vinteren på meg.

Fredag satte jeg i gang. Jeg hadde akrylmasse i sprekkene på veggen opp trappa til loftstua. Det er jeg ferdig med nå, så der er veggene klar for maling.

Jeg fikk omsider malt døra i gangen. Den trenger ett strøk til, men jeg må vente til over helga, for i helgene er det ungdom inn og ut hele tiden. Jeg vil ikke at de skal få klærne full av maling. Så skal jeg fortsette med de andre 4 dørene der nede, en etter en, til alle er blitt hvite. Døra til gangen ble veldig bra. Gangen lyste opp, bare med en hvit dør, tro hvor bra det blir når de andre også er blitt hvite. Det er utrolig hvor mye lys furudører spiser.

Så la jeg akrylmasse i sprekkene i veggen i trappa opp til andre etasje. Der er jeg ikke helt ferdig, men det er lite igjen, så er det klart for maling der også. På veggene er det malt panel, den har mange stygge merker etter møbler som er flyttet opp og ned, men jeg velger å reparere og male i stedet for å legge nye plater på-

Det nye vinduet på loftstua mangler utforinger. De er nå kommet i hus, men det er så lenge siden jeg har gjort dette at jeg må sjekke litt før jeg går i gang. Siden det er villmarkspanel der oppe, er alle listene av villmarkspanel, ergo må jeg lage meg noen nye for å ha rundt vinduet. Jeg tror det blir knallbra. I tillegg må jeg få montert en brannstige, branntau eller noe lignende.

Utenfor huset må jeg få bort en del lauv og skifta dekk på bilen, heldigvis kjenner jeg at jeg gleder meg til å gå i gang med det også. Det er kaldt ute, men vi har fint vær her i nord for tiden.

Nå skal jeg jobbe frem til neste helg, dermed blir det nok ikke krysset av så veldig mye på lista mi, men noe blir nok gjort.

Da gjenstår det bare for meg å ønske alle sammen en fortsatt riktig god helg!

torsdag 9. oktober 2014

Høststormene er i gang!

Høsten er godt i gang, men noen trær holder ennå på lauvet slik at fargene spraker.

Det er ganske mørkt allerede ved 19-tiden om kveldene, så jeg merker at dagene blir kortere.

Det er litt koselig med høsten, men samtidig merkes det på humøret at mørketiden kommer. Jeg rett og slett gruer til vinter og kulde, men det går over etter hvert.

Det er litt snodig, hvor raskt vi blir vant til kulden. I begynnelsen er minus 10 helt grusomt, i februar er minus 10 relativt varmt. Heldigvis er det ikke så kaldt riktig ennå. Derfor har jeg fremdeles ett håp om å kunne komme meg ut på noen turer til. Kanskje i morgen?

Det kommer få oppdateringer på bloggen. Rett og slett fordi det ikke skjer stort å fortelle om. De få turene som har vært den siste måneden har jeg fortalt om. Ellers gjør jeg bare vanlige småsysler hjemme, samt logger en og annen geocache.

Lista over ting som må gjøres før vinteren setter inn er blitt kortere, men en del ting gjenstår. Bortsett fra rydding av garasjen slik at jeg får bilen inn og omlegging til vinterdekk på bilen, er det ikke noe som må gjøres, bare bør gjøres.

Dermed er det vel bare å forlate dataen og komme i gang!

tirsdag 30. september 2014

Endelig sol og ut på tur!

Det har vært elendig vær i det siste og formen min har vært elendig på grunn av feber og snørr... stakkars meg... ;)

Turen til Hellerfjellet har blitt utsatt flere ganger på grunn av værforholdene. I dag kunne det blitt en fin tur dit, men formen min var ikke slik at det var veldig aktuelt. Dumt siden Hellerfjellet er det eneste Ranatraskenklippet jeg har igjen. ;)

Derfor ble det tur til Hemnes og Korgen i stedet. I nydelig høstvær med sol og 10 grader gikk jeg og en kompis opp til en fjellcache ved Hemnesberget. Utsikten var fantastisk og sola varmet godt.

Høstfargene spraker for tiden. Det er vakkert. Vi satte oss ned med litt mat, kaffe/kakao og kosa oss med sol og skravling.

På vei opp lia fant vi noen store fine kantareller og noen få piggsopp. Håpet om å finne flere satt i, men det ble ikke større fangst.

Vi dro videre til Korgen, der planen var 5 cacher til. En mystery og 4 vanlige. Alle ble funnet og vi kunne fornøyd konstatere at vi hadde sett ett minnesmerke vi aldri ellers ville fått sett, en campingplass vi ikke viste om og en avstikkervei på Korgfjellet vi ikke viste om...

Etter 5 timer på tur var jeg hjemme igjen. Jeg har storkosa meg og er veldig fornøyd med funn av 6 nye cacher!

Det var virkelig godt å komme en tur ut igjen etter å ha tilbragt så mye tid hjemme i det siste. Jeg håper ennå at det blir flere turmuligheter før snøen kommer :)

fredag 19. september 2014

Sopptur uten fangst og klargjøring av hus og hage til vinteren!

Sopptur uten fangst, det er all turaktiviteten som er blitt for min del så langt denne uka. Frosten er kommet om natta nå, så da blir soppen ødelagt. Ett år til neste sesong, men jeg har da fått noe i fryseren.

Ellers går tiden med til å ordne klart til vinter utenfor huset.
  • Blomsterkrukkene er tømt og spylt høvelig rene.
  • Plenen er klippet for siste gang i år og plenklipperen er rengjort og stablet bort.
  • Garasjen er nesten ferdig ryddet, skrotet ble kjørt på fyllinga og alt som stod midt på gulvet er stablet på plass. Sommerutstyr bort og vinterutstyr frem... 
  • Jeg har fått ned nesten all bordkledninga som må bort for å få inn det nye vinduet på lørdag.

Sola skinner om dagene - og da er det godt å være ute! Jeg skulle heller vært på tur, men det er ennå så mange ting på "To-do-lista".
  • Skifte vinduet og få bordkledninga på plass igjen.
  • Få ferdig parkeringsplassen. Dvs. stable stein, fylle på masse og legge pukk oppå.
  • Gjøre Cachebo (campingvogna) vinterklar. Jeg har bestemt meg for å ha den stående på den nye parkeringsplassen i vinter, så får jeg se hvordan det går.
  • Få vaska huset... jeg har ikke vunnet NM i husvasking i sommer - for å si det mildt.
I tillegg bør jeg få vasket klær, bakt mange brød (det blir tomt hele tiden), organisert yttergangen bedre slik at det blir plass for alle de 30 parene med sko som skal få plass på 2,5 kvadrat gulv....

Alt dette vil si at turen til Hellerfjellet er utsatt ei uke, men neste helg, da skal vi til topps! :)

Jeg kjenner at det klør overalt, så det bare må bli en liten tur i skogen før den tid!

Ha en super helg!!! :)

onsdag 10. september 2014

Tur til Fesklausvatnet!

Det har vært få turer den siste tiden, så det måtte jeg gjøre noe med. Dermed ble det en lett tur til Fisklausvatnet. Målet for turen var selvsagt å klippe Ranatraskenkortet. Klipp nr. 24 denne sesongen.

Bare ett gjenstår. Hellerfjellet. Den turen håper jeg å få til i neste uke. Siden jeg har en avtale med en kompis om det, så regner jeg med at vi drar. Bare det ikke blir for mye regn og tåke. Hellerfjellet ligger over 1000 moh og da er ikke tåke noe særlig å gå i....

Soppkorga var med i tilfelle det var sopp langs stien - og det var det! Korga ble full av steinsopp, rødskrubb og brunskrubb. Ekstra moro var det at soppen her oppe i fjellet ikke var markspist. De var faste og fine alle sammen. Hvem skulle tro at det fantes sopp i fjellet?!?!

Den røde fluesoppen på bildet er bare utrolig vakker. Det var mye av den også, så det skapte en ekstra høststemning på skogbunnen. Dumt at den ikke er spiselig, for den er jo så fin....


Men altså; turen til Fesklausvatnet tok litt lengre tid enn vanlig på grunn av soppsankingen. Turen ble totalt på nesten 2 timer og 4,7 km.

Vanligvis tar det under en time t/r og det er vel ca 3,5 km å gå, men siden det ble litt virring inn og ut av stien tok det litt ekstra tid.

Høstfargene er begynt å vise seg i all sin prakt her oppe. Dette er en flott liten høsttur. Landskapet er flatt og lettgått. Stien er tydelig og dermed veldig grei å følge.

Jeg ønsker dere alle en flott uke videre, nå er det ny runde med 5 nattevakter for min del, så da blir det lite turaktivitet, men kanskje jeg kan få ordnet litt i huset?!?! Det trengs.... ;)

mandag 8. september 2014

Det er liv i meg!

Det har vært stille på Villmarkshjerte de siste ukene. Ingenting er galt, tiden bare går alt for fort.

Guttene er omsider i gang med henholdsvis første og siste året på videregående skole. De virker fornøyde begge to.  Før skolestart laget jeg en stor skrivepult hos yngstemann. Fire gamle kjøkkenskap og to benkeplater ble en flott løsning, som gled godt inn i hyttestilen på "rommet" (loftstua) hans.

Jeg har jobbet mye i det siste. Sykdom blant de andre nattevaktene - og jeg har tid, overskudd og føler at jeg må være litt hjemme sammen med gutta. Jeg har vært mye borte fra dem i år. Tror nok at de savner hotellservicen ★★★★★ når ikke jeg er her. For den er blitt vant til, tro meg!

Det eneste jeg har tatt meg frihet til er ett par soppturer. Fin fangst, så jeg har litt kantarell, piggsopp, steinsopp, matriske og rødskrubb i fryseren. Jeg håper at jeg får tid til en tur til før jeg skal på jobb igjen på onsdag.

Cachebo (campingvogna) er under full klargjøring for vinteren. Det tror jeg får bli ett eget blogginnlegg senere i høst.

Jeg har det bra og koser meg med livet.

Håper dere får ei strålende uke!

lørdag 23. august 2014

Geocaching-turen til Munchen!

Jeg har reist mye i år. 6 land har jeg satt mine føtter i og funnet geocacher i. Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Kypros og Spania. Årets høydepunkt har uten tvil vært den siste turen, til Tyskland og Munchen.

GIGA eventet, Project Munich 2014 Mia san GIGA, var bare en helt utrolig opplevelse. Med hele 8311 geocachere fra hele verden jeg og to kamerater på verdens første GIGA event, og til nå, største geocachingevent.

Det er ingen tvil om at denne hobbyen/sporten/lidenskapen gir store muligheter til fantastiske opplevelser.

Over alt traff vi folk med GPS. Garmin må ha sine absolutte glansdager. Nå vet jeg ikke helt hvor mye av denne flotte byen vi egentlig fikk med oss, der vi gikk med øynene på GPS-skjermen det meste av tiden.

Av og til hadde vi fotostopp. Munchen er full av praktfulle byggninger og andre severdigheter. Noen ganger måtte bare øynene vekk fra den lille skjermen i hånden....

Vi var innom Hard Rock cafè og fikk kjøpt oss t-skjorter. Til å være en så stor by, flere millioner mennesker (når man tar med alle forstedene), var det veldig stille og rolig. Vi merket liksom ikke noe til at det var så mange mennesker.

Alle cachene var greie å finne. Men vi tuslet og gikk hele 92 km på 3,5 dager for de 103 cachene vi fant. Vi kunne prise oss lykkelig for alle milene vi har gått i fjellet i forkant av dette, i tillegg til at vi hadde gode sko. Her var til og med stiene i parkene stort sett asfaltert! Asfalt er tungt å gå på når man er vant til skog og fjell, men ingen klaget, selv om vi var død-slitne innimellom!

Lørdag var det tid for selve GIGA eventet, som fant sted i Olympiaparken, inne på stadioen. Det myldret med folk.

Her var det salgsboder hvor man kunne kjøpe all slags geocachingutstyr, coiner og andre TB'er.

I god tysk tradisjon ble det solgt øl overalt, halvmeterlange pølser i brød, kaker og ett sted også vanlig brus...

Folk tuslet rundt med GPS hektet fast på klærne, penn i snor rundt halsen, ryggsekker med TB-nr og vi kom i snakk med veldig mange fra land over hele verden.

Vi traff Signal the Frog for andre gang. Og etter å ha løpt fra salgsbod til salgsbod, klarte vi å skaffe oss hver sin mini-Signal the Frog. Lykken var stor. Endelig! Ja, tenk; voksne mennesker klarer å finne stor glede i å få tak i en liten grønn bamse som ser ut som en frosk.
Jeg tror de kunne tatt hvilken pris som helst for disse, for utsolgt ble de ganske raskt, alle som solgte dem. Til en pris av rundt 15€...

På senen skjedde det av og til ting, men det meste foregikk på tysk, så vi skjønte lite av det. Musikk var det hele tiden og det hele virket som en stor festival. Folk smilte og lo, selv om det innimellom styrt-regnet.

På slutten av dagen hadde vi vært søkk våte og tørket igjen så mange ganger at vi ba pent om å få hver sine regnponsjoer. Det fikk vi og dermed kunne vi fortsette cachingen når vi tuslet fra eventet og inn mot byen.

Vi var ikke bare på stadionen denne dagen, vi besøkte også olympiatårnet, olympiaberget, tuslet rundt i olympiaparken, besøkte BMW Welt og gikk rundt på tivoliet og kjørte til og med, utrolig nok, med pariserhjulet... På bildet er arenaen til høyre, tårnet midt på og det runde bygget til venstre er BMW Welt.

Utsikten fra olympiatårnets 185. etasje var formidabel. Det var plaskregn når vi var der oppe. Bildet viser en liten del av byen, arenaen, litt av parken og tivoliet (med pariserhjulet vi dristet oss til å prøve).

Geocachingen var hele tiden i fokus. Vi fant mange vanlige cacher og mystery, 3 Earth, 2 web-cam, 30 LAB, 2 Wherigo og 1 (eller 2) virituelle cacher..

Noen var selvsagt mer festlige enn andre. Som her, hvor jeg klatret inn-under en informasjonstavle! Fabelaktig!

Jeg takker mine to kompiser for nok en fabelaktig reise til det o'store utland. Ruben og Tom; dere er gull å dra på tur med - og jeg virkelig gleder meg til neste gang!

tirsdag 12. august 2014

Snart avreise til GIGA eventet i Munchen!

 
Nå er det bare under ett døgn igjen til avreise fra Mo i Rana. Jeg og to kamerater legger ut på vårt (til nå) største eventyr i vår geocaching karriere; verdens første GIGA event. Jeg gleder meg noe så enormt!
 
I morgen kveld tar jeg fly til Værnes, overnatter der, før flyet går videre til Munchen kl 10:10 på torsdag. 4 dager til ende med geocaching og en enorm samling av geocachere fra hele verden. Her kommer jeg nok til å møte folk som er mye mer engasjert enn meg, så dette blir spennende.
 
GPS'en er lastet med cacher, passet er funnet frem, kofferten ligger klar til pakking og 2 par gode sko er funnet frem. Jeg antar at det blir ørlite vandring i bygatene.
 
Jeg er MER enn klar til å reise!

søndag 10. august 2014

Campingturist i eget nærmiljø!

Cachebo står parkert helt til venstre på bildet.
Fredag ettermiddag fant jeg ut at jeg ville ta meg en tur ut til kysten på campingtur. Det var nydelig vær og noen cacher som fristet veldig. Selvsagt...

Turfølget mitt hadde lyst til å prøve å dra Cachebo med sin nye bil, noe som selvsagt var helt greit.

Ut på kvelden la vi i vei. Ikke lange kjøreturen, bare litt over en time, så kunne vi parkere på en rasteplass med nydelig utsikt over skjærgården og solnedgangen.

Som dere ser var det veldig mange andre som også hadde funnet denne perlen her på Helgelandskysten. Stedet ligger bare noen hundre meter nord for Grønsvik kystfort. Elendig tilrettelagt og alt for liten, så bilene står tett i tett.

Ja, solnedgangen var helt utrolig vakker. Mange bilder stoppet og folk gikk opp på berget for å se på solnedgangen. Bildet av alle bilene som hadde tatt kveld her, viser hvor fantastisk lyst det er her til laaaaaaaaaaangt utpå kvelden. Sola glødet før den forsvant ned i havet.

Her hos oss trenger man absolutt ikke dra langt for å se vakker natur.

Vi kosa oss med å være turister her sammen med alle de andre turistene. Folk smilte fra øre til øre, det er jo dette de er kommet hit for å se og oppleve. Lyse sommernetter, solnedgang og vakker natur. Vi er heldige!
 
Søndag ble det en runde for å finne geocacher i området her langs kysten. Blant annet en som har ligget på ønskelista lenge. På Tonnes finnes ei spektakulær grotte, så vi gikk opp dit. Helt fabelaktig. Den er kjempestor, fargene i fjellet minner om en regnbue. Disse vil jeg ikke avsløre noe om, for her kommer det en EarthCache med tid og stunder.

Jeg ser ganske lita ut der jeg står, med hendene i været. Hullet er 40 meter høyt, inni er grotta mye høyere og 180 meter lang.

Fra der jeg står i inngangen til denne grotta, som heter "Hellarhølæ", var utsikten over landskapet helt fantastisk.

Til og med Trænstaven kunne skimtes langt der ute i havgapet.

Jeg har en mistanke om at det ikke er så veldig mange som vet om dette stedet, noe som er dumt, for den er absolutt verd ett besøk. Både på grunn av grotta og utsikten herfra.

15 cacher senere la vi kursen tilbake til Mo. Jeg hadde litt arbeide jeg hadde lyst til å få gjort i Cachebo og hjemme i huset før jeg reiser til Tyskland, så da var det greit å kunne tilbringe søndagen hjemme!

fredag 8. august 2014

Da har jeg logget geocache nr 3.000!!!

Den 25. mai 2010 logget jeg min aller første geocache; Granneset. Gleden var stor, dette var moro. Etter hvert gikk det radig mellom funnene. På den tiden var det i underkant av 150 cacher her i Rana. Nå er det rundt 400. Mange nye geocachere har kommet til, noen har falt fra og noen prøver seg og finner ut at dette ikke er noe for dem. Heldigvis er det noen som virkelig blir superengasjert og nesten like ille som meg!

8. august 2014, etter 4 år og 3 måneder som geocacher, kunne jeg logge mitt funn nr 3.000! Valget av cache til denne begivenheten ble gjort fredag morgen, før jeg og en kompis dro på kaffe, eplekake og skravling hos CO. Toskillingsbakken Micro ble høytidelig singnert og øyeblikket foreviget!

Jeg forundret meg mye om hvor mange slike gjemmesteder jeg har gått forbi, uten å vite at de finnes. Når du går tur i skogen, tenker du over at det kan være en boks gjemt under/bak noe slikt som dette?

Det finnes over 6 millioner geocacher i verden pr i dag. Så jeg har langt igjen før jeg har logget alle... nei, da måtte jeg nok ha hatt flere liv å leve for å få det til! *ler*

Selv ble jeg totalt hektet på denne sporten fra dag 1.

Som statistikken viser, øker årlig antall funn i stor stil. Alle ferier og reiser tar utgangspunkt i en eneste ting; hvor er det flest mulig cacher å finne?

Dette året er langt fra over ennå, så det er store muligheter til å finne mange, mange flere.

Jeg har cachet i 7 land. Om en uke er det 8. Da er også Tyskland med i statistikken.

I år hadde jeg som mål å runde 3.000 cacher, men jeg trodde egentlig ikke det kom til å være mulig. Likevel; jeg klarte det!

Geocaching er en lærerik hobby. Det blir mange turer, GPS'en kjenner jeg inn og ut, Earth Cachene gjør at jeg har lært masse om geologi som jeg ikke ante noenting om fra før og ikke minst blir jeg kjent med veldig mange kjempehyggelige geocachere.

I fjor høst gikk jeg til det skritt å få en tatovering, med ett Travel Bug nummer på. Da ble jeg en Human TB. Det er ikke så veldig mange av oss, men noen er det. Jeg har møtt to andre, ei i Finland og en i Umeå.

SASkoglund heter denne sporbare tatoveringen.

Også bilen min er en Travel Bug. SASkoglund Cache Car.

Jeg er spent på hvilket antall jeg avslutter 2014 med og hvordan min geocachingfremtid ser ut!

Gratulerer med funn nr 3.000 til meg selv!!!

onsdag 6. august 2014

MEGA eventet i Umeå!

Mandag var jeg vel hjemme etter ei langhelg i Umeå med geocaching i fokus. Det ble ei knallkoselig helg og MEGA eventet her var 100 ganger bedre enn det jeg var på i Finland i fjor. Helt fabelaktig.

Jeg hadde egentlig planlagt å fricampe, men jeg fant ut at det ble for skummelt, så jeg tok inn på First Camp, en campingplass like utenfor sentrum. Her bodde også de fleste andre geocacherne som jeg kjenner, så vi hadde det meget sosialt om kveldene etter milevis med gåing mellom cachene. 11 av "mine" cachere var i Umeå. 7 av dem bodde på campingen - og 2 var innom hver kveld. Vel, vi var nå bare der om kvelden, sent om kvelden, samt sov der om natta.

Signal The Frog var der!!! For en opplevelse å møte han!!! Endelig, etter 4 år som geocacher fikk jeg endelig møte geocachingmaskoten som bare er så vanvittig søt... Jeg, rar?!?! Tja... alle som var der var nok veldig glade for å møte han! For å si det mildt....

Jeg ble gjort kjent med nye cachetyper; Wherigo, Virituell og Lab-cacher. Det var morsomt å lære noe nytt, igjen... for det er hele tiden nye ting å lære seg, masse nye ting.

Disse Lab-cachene er det bare mulig å logge innen en viss tid, så blir de borte, de vises aldri på nettet, kun på telefonen. Det var oppgitt diverse steder i Umeå som man skulle besøke, der var det en kode som vi tastet inn - og Vips! var en cache logget. Vi klarte alle ti og jeg gleder meg til neste gang jeg får muligheten til en slik utfordring.
 
Umeå er en vakker by, men for å være ærlig var det lite jeg fikk sett av den. Vi gikk stort sett med øynene festet til skjermen på GPS og telefon, som seg hør og bør for en geocacher.
Men noen bilder fikk jeg tatt. Det var strålende sommervær og veldig varmt, så tempoet på vandringen fra cache til cache var ikke så veldig høy.
 
Noen cacher var mer utfordrende enn andre. På dette stedet ble vi etter hvert en hel gjeng som lette. Det tok litt tid, men plutselig var den funnet og applausen var stor. Uten at jeg vil avsløre her hvor cachen er, så vil jeg vise dette bildet, hvor cachen vises klart og tydelig - bare man åpner øynene!

Vi har bygget lego, hjulpet Jesus-barnet til verden, hatt ett Zen-moment, klattret i trær og ja, ellers alle de vanlige utfordringene en geocacher stilles ovenfor...

Puslespill, ja... det må da unektelig se litt snodig ut når 9 "voksne" mennesker sitter under noen trær ved en gangvei og bygger lego... men det føltes helt naturlig...

Totalt kunne jeg logge 76 cacher på denne turen. Det er jeg fornøyd med siden vi logget flere tidkrevende cacher, slik som; Lab, Wherigo og Multi.

Som sagt er Umeå en vakker by, med mange cacher, så jeg gleder meg allerede til neste tur dit.

Men nå er det bare 8 dager til jeg reiser til Munchen og GIGA eventet. I skrivende stund er det nesten 6.000 nick påmeldt. Dvs. over 10.000 geocachere. Jeg virkelig gleder meg og er veldig spent på hva vi vil oppleve der.

torsdag 31. juli 2014

Tur til Sauvasshytta!

Etter å ha vært på Tortenkøta på tirsdag slappet jeg av noen timer og så gjorde jeg meg klar til neste utflukt; Sauvasshytta!

Jeg og turfølget startet fra Jordbrua rundt kl halv ti på kvelden. Temperaturen lå på rundt 12-13 grader hele tiden og vi hadde det langt fra travelt.

Denne hytta er også en av Rana Turistforening sine flotte eiendommer. Det virker til å være litt byggeaktivitet for tiden, men denne natten var det stille.

Turen opp til Sauvasshytta er 9 km. Slakt og fint fjellterreng å gå i, så vi holdt god fart oppover, hele 3,7 km/t, faktisk, noe som er veldig uvanlig til oss å være.

Klokka ble nærmere halv ett før vi var fremme. Det viste seg å være ett menneske på hytta, men vi snek oss lydløst inn, spiste litt mat og slappet av en stund før vi startet på tilbaketuren. Men selvsagt klippet vi Ranatraskenkortet først. Klipp nr 23 for min del og nr 19 for turfølgets del.

Rundt kl halv tre begynte vi å gå tilbake. Skyene var blitt mørke og vinden hadde økt en del, men heldigvis hadde vi vinden i ryggen når vi gikk.

Det er umåtelig koselig å gå slik fra T-merke til T-merke. Når stien i tillegg er god, er det slett ikke noe problem å finne frem. Midt på natten er det ikke ett menneske å se, men vi skremte opp en og annen fugl innimellom.

Klokka var akkurat 05:00 når vi var tilbake i bilen. GPS'ene viste at vi hadde gått 18 km med en effektiv gåtid på 4 timer og 45 minutter, men at vi hadde vært på tur i 7,5 timer. En fantastisk tur i ett utrolig vakkert landskap.

Dette ble den siste Ranatraskenturen i juli måned. Nå er det geocaching i fokus en tid fremover. I skrivende stund er jeg på vei til MEGA-eventet i Umeå. Jeg gleder meg veldig, veldig mye!!!

Få varsel ved kommentaroppdateringer!