tirsdag 12. august 2014

Snart avreise til GIGA eventet i Munchen!

 
Nå er det bare under ett døgn igjen til avreise fra Mo i Rana. Jeg og to kamerater legger ut på vårt (til nå) største eventyr i vår geocaching karriere; verdens første GIGA event. Jeg gleder meg noe så enormt!
 
I morgen kveld tar jeg fly til Værnes, overnatter der, før flyet går videre til Munchen kl 10:10 på torsdag. 4 dager til ende med geocaching og en enorm samling av geocachere fra hele verden. Her kommer jeg nok til å møte folk som er mye mer engasjert enn meg, så dette blir spennende.
 
GPS'en er lastet med cacher, passet er funnet frem, kofferten ligger klar til pakking og 2 par gode sko er funnet frem. Jeg antar at det blir ørlite vandring i bygatene.
 
Jeg er MER enn klar til å reise!

søndag 10. august 2014

Campingturist i eget nærmiljø!

Cachebo står parkert helt til venstre på bildet.
Fredag ettermiddag fant jeg ut at jeg ville ta meg en tur ut til kysten på campingtur. Det var nydelig vær og noen cacher som fristet veldig. Selvsagt...

Turfølget mitt hadde lyst til å prøve å dra Cachebo med sin nye bil, noe som selvsagt var helt greit.

Ut på kvelden la vi i vei. Ikke lange kjøreturen, bare litt over en time, så kunne vi parkere på en rasteplass med nydelig utsikt over skjærgården og solnedgangen.

Som dere ser var det veldig mange andre som også hadde funnet denne perlen her på Helgelandskysten. Stedet ligger bare noen hundre meter nord for Grønsvik kystfort. Elendig tilrettelagt og alt for liten, så bilene står tett i tett.

Ja, solnedgangen var helt utrolig vakker. Mange bilder stoppet og folk gikk opp på berget for å se på solnedgangen. Bildet av alle bilene som hadde tatt kveld her, viser hvor fantastisk lyst det er her til laaaaaaaaaaangt utpå kvelden. Sola glødet før den forsvant ned i havet.

Her hos oss trenger man absolutt ikke dra langt for å se vakker natur.

Vi kosa oss med å være turister her sammen med alle de andre turistene. Folk smilte fra øre til øre, det er jo dette de er kommet hit for å se og oppleve. Lyse sommernetter, solnedgang og vakker natur. Vi er heldige!
 
Søndag ble det en runde for å finne geocacher i området her langs kysten. Blant annet en som har ligget på ønskelista lenge. På Tonnes finnes ei spektakulær grotte, så vi gikk opp dit. Helt fabelaktig. Den er kjempestor, fargene i fjellet minner om en regnbue. Disse vil jeg ikke avsløre noe om, for her kommer det en EarthCache med tid og stunder.

Jeg ser ganske lita ut der jeg står, med hendene i været. Hullet er 40 meter høyt, inni er grotta mye høyere og 180 meter lang.

Fra der jeg står i inngangen til denne grotta, som heter "Hellarhølæ", var utsikten over landskapet helt fantastisk.

Til og med Trænstaven kunne skimtes langt der ute i havgapet.

Jeg har en mistanke om at det ikke er så veldig mange som vet om dette stedet, noe som er dumt, for den er absolutt verd ett besøk. Både på grunn av grotta og utsikten herfra.

15 cacher senere la vi kursen tilbake til Mo. Jeg hadde litt arbeide jeg hadde lyst til å få gjort i Cachebo og hjemme i huset før jeg reiser til Tyskland, så da var det greit å kunne tilbringe søndagen hjemme!

fredag 8. august 2014

Da har jeg logget geocache nr 3.000!!!

Den 25. mai 2010 logget jeg min aller første geocache; Granneset. Gleden var stor, dette var moro. Etter hvert gikk det radig mellom funnene. På den tiden var det i underkant av 150 cacher her i Rana. Nå er det rundt 400. Mange nye geocachere har kommet til, noen har falt fra og noen prøver seg og finner ut at dette ikke er noe for dem. Heldigvis er det noen som virkelig blir superengasjert og nesten like ille som meg!

8. august 2014, etter 4 år og 3 måneder som geocacher, kunne jeg logge mitt funn nr 3.000! Valget av cache til denne begivenheten ble gjort fredag morgen, før jeg og en kompis dro på kaffe, eplekake og skravling hos CO. Toskillingsbakken Micro ble høytidelig singnert og øyeblikket foreviget!

Jeg forundret meg mye om hvor mange slike gjemmesteder jeg har gått forbi, uten å vite at de finnes. Når du går tur i skogen, tenker du over at det kan være en boks gjemt under/bak noe slikt som dette?

Det finnes over 6 millioner geocacher i verden pr i dag. Så jeg har langt igjen før jeg har logget alle... nei, da måtte jeg nok ha hatt flere liv å leve for å få det til! *ler*

Selv ble jeg totalt hektet på denne sporten fra dag 1.

Som statistikken viser, øker årlig antall funn i stor stil. Alle ferier og reiser tar utgangspunkt i en eneste ting; hvor er det flest mulig cacher å finne?

Dette året er langt fra over ennå, så det er store muligheter til å finne mange, mange flere.

Jeg har cachet i 7 land. Om en uke er det 8. Da er også Tyskland med i statistikken.

I år hadde jeg som mål å runde 3.000 cacher, men jeg trodde egentlig ikke det kom til å være mulig. Likevel; jeg klarte det!

Geocaching er en lærerik hobby. Det blir mange turer, GPS'en kjenner jeg inn og ut, Earth Cachene gjør at jeg har lært masse om geologi som jeg ikke ante noenting om fra før og ikke minst blir jeg kjent med veldig mange kjempehyggelige geocachere.

I fjor høst gikk jeg til det skritt å få en tatovering, med ett Travel Bug nummer på. Da ble jeg en Human TB. Det er ikke så veldig mange av oss, men noen er det. Jeg har møtt to andre, ei i Finland og en i Umeå.

SASkoglund heter denne sporbare tatoveringen.

Også bilen min er en Travel Bug. SASkoglund Cache Car.

Jeg er spent på hvilket antall jeg avslutter 2014 med og hvordan min geocachingfremtid ser ut!

Gratulerer med funn nr 3.000 til meg selv!!!

onsdag 6. august 2014

MEGA eventet i Umeå!

Mandag var jeg vel hjemme etter ei langhelg i Umeå med geocaching i fokus. Det ble ei knallkoselig helg og MEGA eventet her var 100 ganger bedre enn det jeg var på i Finland i fjor. Helt fabelaktig.

Jeg hadde egentlig planlagt å fricampe, men jeg fant ut at det ble for skummelt, så jeg tok inn på First Camp, en campingplass like utenfor sentrum. Her bodde også de fleste andre geocacherne som jeg kjenner, så vi hadde det meget sosialt om kveldene etter milevis med gåing mellom cachene. 11 av "mine" cachere var i Umeå. 7 av dem bodde på campingen - og 2 var innom hver kveld. Vel, vi var nå bare der om kvelden, sent om kvelden, samt sov der om natta.

Signal The Frog var der!!! For en opplevelse å møte han!!! Endelig, etter 4 år som geocacher fikk jeg endelig møte geocachingmaskoten som bare er så vanvittig søt... Jeg, rar?!?! Tja... alle som var der var nok veldig glade for å møte han! For å si det mildt....

Jeg ble gjort kjent med nye cachetyper; Wherigo, Virituell og Lab-cacher. Det var morsomt å lære noe nytt, igjen... for det er hele tiden nye ting å lære seg, masse nye ting.

Disse Lab-cachene er det bare mulig å logge innen en viss tid, så blir de borte, de vises aldri på nettet, kun på telefonen. Det var oppgitt diverse steder i Umeå som man skulle besøke, der var det en kode som vi tastet inn - og Vips! var en cache logget. Vi klarte alle ti og jeg gleder meg til neste gang jeg får muligheten til en slik utfordring.
 
Umeå er en vakker by, men for å være ærlig var det lite jeg fikk sett av den. Vi gikk stort sett med øynene festet til skjermen på GPS og telefon, som seg hør og bør for en geocacher.
Men noen bilder fikk jeg tatt. Det var strålende sommervær og veldig varmt, så tempoet på vandringen fra cache til cache var ikke så veldig høy.
 
Noen cacher var mer utfordrende enn andre. På dette stedet ble vi etter hvert en hel gjeng som lette. Det tok litt tid, men plutselig var den funnet og applausen var stor. Uten at jeg vil avsløre her hvor cachen er, så vil jeg vise dette bildet, hvor cachen vises klart og tydelig - bare man åpner øynene!

Vi har bygget lego, hjulpet Jesus-barnet til verden, hatt ett Zen-moment, klattret i trær og ja, ellers alle de vanlige utfordringene en geocacher stilles ovenfor...

Puslespill, ja... det må da unektelig se litt snodig ut når 9 "voksne" mennesker sitter under noen trær ved en gangvei og bygger lego... men det føltes helt naturlig...

Totalt kunne jeg logge 76 cacher på denne turen. Det er jeg fornøyd med siden vi logget flere tidkrevende cacher, slik som; Lab, Wherigo og Multi.

Som sagt er Umeå en vakker by, med mange cacher, så jeg gleder meg allerede til neste tur dit.

Men nå er det bare 8 dager til jeg reiser til Munchen og GIGA eventet. I skrivende stund er det nesten 6.000 nick påmeldt. Dvs. over 10.000 geocachere. Jeg virkelig gleder meg og er veldig spent på hva vi vil oppleve der.

torsdag 31. juli 2014

Tur til Sauvasshytta!

Etter å ha vært på Tortenkøta på tirsdag slappet jeg av noen timer og så gjorde jeg meg klar til neste utflukt; Sauvasshytta!

Jeg og turfølget startet fra Jordbrua rundt kl halv ti på kvelden. Temperaturen lå på rundt 12-13 grader hele tiden og vi hadde det langt fra travelt.

Denne hytta er også en av Rana Turistforening sine flotte eiendommer. Det virker til å være litt byggeaktivitet for tiden, men denne natten var det stille.

Turen opp til Sauvasshytta er 9 km. Slakt og fint fjellterreng å gå i, så vi holdt god fart oppover, hele 3,7 km/t, faktisk, noe som er veldig uvanlig til oss å være.

Klokka ble nærmere halv ett før vi var fremme. Det viste seg å være ett menneske på hytta, men vi snek oss lydløst inn, spiste litt mat og slappet av en stund før vi startet på tilbaketuren. Men selvsagt klippet vi Ranatraskenkortet først. Klipp nr 23 for min del og nr 19 for turfølgets del.

Rundt kl halv tre begynte vi å gå tilbake. Skyene var blitt mørke og vinden hadde økt en del, men heldigvis hadde vi vinden i ryggen når vi gikk.

Det er umåtelig koselig å gå slik fra T-merke til T-merke. Når stien i tillegg er god, er det slett ikke noe problem å finne frem. Midt på natten er det ikke ett menneske å se, men vi skremte opp en og annen fugl innimellom.

Klokka var akkurat 05:00 når vi var tilbake i bilen. GPS'ene viste at vi hadde gått 18 km med en effektiv gåtid på 4 timer og 45 minutter, men at vi hadde vært på tur i 7,5 timer. En fantastisk tur i ett utrolig vakkert landskap.

Dette ble den siste Ranatraskenturen i juli måned. Nå er det geocaching i fokus en tid fremover. I skrivende stund er jeg på vei til MEGA-eventet i Umeå. Jeg gleder meg veldig, veldig mye!!!

onsdag 30. juli 2014

Tur til Tortenkøta!

I det nydelige nordnorske sommerværet i går, fant jeg ut at det var like greit å kjøre ut langs Kystriksveien og få klippet Ranatraskenklippet på Tortenkøta. Køta eies av Rana Turistforening og står åpen. Bare å ta med litt ved hvis man skal sitte inne og grille noen pølser.

Som tenkt så gjort. En times kjøring utover til parkeringsplassen, så kunne jeg starte. Mens jeg holdt på å fikle med telefonen kom ei dame bort og spurte om det var her man starta opp til Tortenkøta. Jeg bekrefta det og slo følge med henne og datteren opp. Tøff til å gå i fjellet denne 9 år gamle jenta, det lover godt!

Vi brukte en halvtimes tid. GPS'en fortalte at det var 1,72 km til køta. Vi møtte masse folk på vei ned og i tillegg var det en god del folk oppe ved køta. Jeg bare klippet kortet mitt, tok ett par bilder og sa farvell til turfølget, så gikk jeg ned til bilen igjen.

Landskapet var blått og grønt som alltid. Fantastisk flott når solen skinner!

En tur på en times tid, ja og så pluss de 2 timene med kjøring. Mange turister langs veien. De som kommer langveis fra får virkelig sett Kystriksveien fra sin vakreste side. Jeg håper det veier litt opp mot hvor vanvittig dyrt det er å kjøre den (p.g.a. alle ferjene).

Nå skal jeg snart i gang med å pakke Cachebo (campingvogna) klar til helgas utflukt til MEGA-eventet (geocaching) i Umeå. Jeg regner med å starte i morgen kveld, eller torsdag formiddag. Dette gleder jeg meg veldig til, selvsagt, det er jo GEOCACHING!!! :)

I dag gleder jeg meg også masse over at Ranatraskenklipp nr. 22 er i merket av på kortet! :)

tirsdag 29. juli 2014

Tur til Glomdalsvatnet!

Sent mandag kveld var det tid for Glomdalsvatnet. På grunn av DNF (Did Not Find) logg på cachen min der inne ble turen fremskynnet slik at jeg kunne få sjekket denne og eventuelt erstattet den.

Jeg og turfølget har en tradisjon med å gå denne turen sammen, noe vi har gjort hver høst de siste årene.

Det var snodig å gå her nå. Trærne var fulle av grønt lauv og landskapet var veldig frodig. Igjen begynte vi å stusse over hvor igjengrodd det var, men vi er litt usikre på om dette kommer av årstiden eller om trær og kratt virkelig har vokst veldig mye siden i fjor høst.

Glomåga hadde stor vannføring. Den turkise elven ble en stor kontrast til det grønne landskapet. At elven er turkis kommer av at den frakter smeltevann fra Svartisen, som du skimter på fjellet øverst på bildet til høyre.

Turen innover tar bare i underkant av en time og er 3,2 km lang fra parkeringsplassen ved den gamle gården på Fisktjørna. Terrenget er slakt oppover, så slakt nedover hele veien innover mot Glomdalsvatnet.

Vel fremme kunne jeg konstatere at cachen var på plass, godt synlig, så de som hadde leta og ikke funnet den, kunne ikke ha leta på rett sted...

Turen var langt fra forgjeves av den grunn; Ranatraskenkortet kunne klippes for 21. gang for min del og for 18. gang for turfølgets del. Nå gjenstår bare 4 klipp, hvorav ett er en times kjøring og 20 minutters spasertur, så samme ruta i retur. Men jeg får ta det også en dag.

Vi tok oss selvsagt tid til en avstikker ned til Marmorslottet. Klokka var blitt over 01:00, men vi måtte jo bare ned å se. Det er alltid knyttet stor spenning til om marmorvingen fortsatt er der. Det var den! Den har klora seg fast gjennom denne vinteren og is- og snøsmeltinga også.

Vannet frådet og støyen var øredøvende. Etter å ha tuslet rundt og tatt noen bilder gikk vi opp til stien igjen og tuslet tilbake til bilen.

Nok en tur med skravling og latter. Vel hjemme igjen viste klokka 03:10, så jeg er glad for at jeg kan sove en stund utover dagen!

Takk for turfølget!

mandag 28. juli 2014

Tur til Blerekan!

Ranatraskenklipp nr 20 for sesongen 2014.
Jeg hadde planlagt en nattlig vandring til Blerekan, tusle opp så snart temperaturene ble levelig og mygg og knott tok kvelden. Men så fikk jeg turfølge og vi starta hjemmefra litt før 20:00. Det tar 1,5 timer å kjøre fra sentrum til startpunktet i Virvassdalen. Klokka ble derfor halv ti før vi begynte å gå. Temperaturen var rundt 20 grader, sola varmet godt ennå.

Vakker myr i solnedgangen.
Terrenget er slakt stigende og så flatt, slik at den 6 km lange turen opp tok bare litt over 1,5 timer. Det var nesten høstfarger over myrene der de badet i sollys. Først gikk vi til den gamle hytta til fiskeforeninga, der klippepunktet var i fjor, men der var det ikke noe klipp lengre. Bare 2 fiskere fra Sundmøre som hadde leid den gamle hytta.

Lyst og vakkert landskap selv like før midnatt.
Vi ble invitert på kaffe og fikk spise matpakke inne i den myggfrie hytta. Veldig kjekt. Fiskerne hadde planlagt å være der en uke og hadde fått godt med både ørret og røy. De fisket og satte fisken ut igjen... ett system jeg ikke helt forstår, men siden de ikke hadde mulighet til å ta vare på fisken, tok de bare opp slik at de hadde til middag. Store fisk, på over 1 kg!

Glødende farger over vannet på turen tilbake - og selvsagt var det ikke så mørkt som det ser ut på bildet.
Vi hadde også fiskestang med, begge to, men min tolmodighet egner seg ikke til fisking. Noen kast gjorde jeg, men det var dårlig med fangst. Turfølget hadde heller ingen fiskelykke til tross for en del flere forsøk enn meg.

Bildet er fra turen opp, i det sola var på vei ned og vi passerte reingjerdet.
Klippepunktet fant vi på den nye hytta til fiskerforeninga. Nytt fint skilt. Der klippa vi sammen for første gang, årets Ranatraskenklipp nr. 20 for oss begge. Turen tilbake tok like lang tid som turen opp. Klokka var blitt halv to på natten før vi var ved bilen igjen. 12 km tur, 3,6 km/t i snitt (litt fort for min smak, men det var greit for denne gang).

Jeg takker for turfølget i dette vakre landskapet!

søndag 27. juli 2014

Tur til Hauknestinden!

Lørdags kveld, etter en lang dag inne på sofaen med dataen, husarbeide av diverse slag og planlegging frem mot neste helg (MEGA event i Umeå), fant jeg ut at temperaturen var såpass lav at jeg skulle legge kursen opp på Hauknestinden. Jeg vurderte en stund å sende sms og høre om noen ville være turfølge, men fant ut at jeg var for sliten i hodet til det, så det beste var nok å gå alene.

Jeg kjørte til Vatnadalen, klokka var 22:00, og fulgte stien mot toppen. 700 høydemeter skulle forseres. Turen har jeg gått noen ganger før, så jeg viste hva jeg gikk til. I fjor hadde jeg turfølge som aldri hadde vært her oppe, det var da skrekkelig varmt og vi brukte 2,5 timer opp.

I går kveld hadde jeg bare meg selv å tenke på. Jeg hadde krim av Karin Fossum i ørene og tuslet opp bakken, ikke bakkene, for det er bare en eneste bakke, 700 høydemeter oppover, fordelt på 3,89 km. Jeg brukte 1 time og 29 minutter opp, hvorav 10 minutter var pauser. Det var 14 grader og klokka var blitt 23:24 når jeg kom til varden.

Bildet fra varden viser hvor lyst det er om natten nå. På veien oppover møtte jeg kun to mennesker med hund og en masse sauer. Det var helt lyd-stille på toppen, bare en bitende kald vind, ergo ingen klegg eller mygg.

Det første partiet av stigningen går gjennom skog, jeg så at det fantes både sopp og store multekart i landskapet omkring, noe som er helt utrolig med tanke på hvor tørt og varmt det har vært her de siste ukene.

Ranatraskenklippepunktet er ikke plassert på varden, men på le-veggen som er satt opp like ved.

Etter å ha klippet kortet mitt for 19. gang i år, satte jeg meg ned bak le-veggen i ly for vinden en liten stund. Utsikten var spektakulær mot fjorden, byen, over fjellene og mot mange fjellvatn i området. Stillheten var total når jeg slo av lydboka jeg hadde i ørene.

Turen ned tok like lang tid som turen opp. Jeg har ett kne som ikke liker slike lange nedoverbakker og innimellom ønsket jeg meg en skiheis som jeg kunne sittet på med ned... *ler* Det er langt fra første gangen jeg har ønska meg det!

Av de 6 klippepunktene som nå gjenstår er det bare ett fjell, Hellerfjellet, som kan plage kneet mitt. De andre; Sauvasshytta, Blerekan, Glomdalsvatnet, Tortenkøta og Fisklausvatnet er greie turer i slakt terreng. Tenk; 6 klipp gjenstår i juli måned. I fjor tok jeg 9 bare i september og det er 2 måneder til utgangen av september...

Ved bilen igjen kunne jeg lese av følgende data på GPS'en;
Klokka var: 00:51
Trippteller: 7,77 km
Bevegelsestid: 2 t og 32 min
Total turtid: 2 t og 56 min
Snittfart: 3.1 km/t
Temperatur 12 grader

Jeg hadde en koselig tur alene, kjente jeg smilte fra øre til øre innvendig - sikkert utvendig også!

fredag 25. juli 2014

Tur til Kvitsteindalstunet!

Etter 3 nattevakter var døgnet passe snudd... og dermed kunne det gjøres en nattlig utflukt til Kvitsteindalstunet! Ei DNT-hytte eid av RanaTuristforening.

Turfølget har en robåt, som jeg har gitt navnet; "MS Søkklekk"... en trebåt som må øses og øses og øses... men altså;

Rundt midnatt ankom vi Kallvatnet, fikk sjøsatt "MS Søkklekk" og satt ting fast så høyt i båten at det ikke ble vått. GPS'en viste at det var litt over 1 mil i luftlinje til Kvitsteindalstunet og vi la i vei. Det var ikke en krusning på vannet og roinga gikk unna, siden det er dobbelt sett med årer og tollgafler.

Etter 3 timer med roing, øsing, fisking (3 ørret) og rundt 500 meter til fots ankom vi målet. Klokka var da blitt 03:10, så vi nærmet oss hyttetunet stille i tilfelle der var folk som lå og sov. Det viste seg at var folk i begge hyttene, tydeligvis mye folk. Jeg hadde planlagt å snike meg inn og få varmet 5 dl vann, men for det første hadde de låst dørene innenfra og for det andre var det så mye rot utover kjøkkenbenker, kjøkkenbord og egentlig overalt ellers, så det ville vært umulig å gjøre en slik operasjon lydløst... Jeg måtte jo ha klatret inn ett vindu og ryddet meg plass ved kokeblusset, noe som ville bråka for mye.

Dermed ble det ikke potetmos og kjøttboller, men vi fikk klippet Ranatraskenkortene og så la vi kursen tilbake til Kallvatnet og "MS Søkklekk". Etter å ha rodd ett stykke og blitt kvitt myggen inntok vi nattmaten ombord.

Like før kl 05:00 dukket sola opp over fjellet og temperaturen begynte å stige. Første delen av turen hadde vi 10 grader, men sola varmet raskt opp. Soloppgangen var nydelig.

En time senere, etter 6 timer på tur, 2.6 mil roing og 5 ørret var vi tilbake ved start. En nydelig tur. Ranatraskenklipp nr 18 er ett faktum. Jeg er strålende fornøyd.

lørdag 19. juli 2014

Tur til Slettafjellet!

Fredag var det atter en gang tid for tur. Denne gangen til Ranatraskenklippepunktet på Slettafjellet. Dvs. klippepunktet er ikke på selve Slettafjellet, det er på varden på Steinmurfjellet... noe jeg erfarte i fjor, da jeg gikk helt til Slettafjellet og måtte gå tilbake for å finne klippepunktet... hmmmf...

Det var sol og varmt. Kanskje litt drøyt varmt for en slik tur? Det er en del høydemeter som skal beseires, men vi la i vei med friskt mot fra øverst i Bustneslia.

Vi fulgte stien opp til tregrensa, da ble det smått borte for oss. Både jeg og turfølget forundret oss over hvor mye vegetasjonen har vokst her det siste året. Til og med fjellbjørka begynner å bli stor.

Pausene ble mange, veldig mange. Hver gang vi reiste oss for å fortsette bestemte vi oss for at når vi var kommet opp DIT, da var det ny pause. Ett kjempegodt system som gjorde det levelig å gå oppover og oppover og oppover i varmen. Vi kosa oss og skravla. Utsikten ble bedre og bedre. Vi var lykkelige hver gang vi fant en elv/bekk å fylle vannflaskene i. Når vi gikk over snøen som ennå lå igjen ga vi oss god tid, kuldegufset fra snøen gjorde godt.

Nesten på toppen traff vi to andre turgåere. Det så ut som om de også hadde det varmt i dag, men de smilte og hilste når vi tuslet forbi hverandre.

Vi brukte over 2 timer opp!!! Men langt over en time var pauser. Man skal jo nyte turen! Ja, og ikke minst utsikten.

Ranatraskenkortene ble høytidelig klippet, for 17. gang i år, for min del, turfølget henger bittelitt etter.

Så hadde vi en veldig lang pause på toppen. Spiste masse kjeks og så på utsikten i alle himmelrettninger. Svartisen, Mo, fjordarmene, de andre fjellene vi skal opp på og har vært på. Vi var veldig enige om at vi er heldige her i nord som har ett slikt fantastisk landskap.

Turen nedover gikk litt raskere enn turen opp, men vi tok oss god tid likevel og hadde mange, mange pauser. Ved bilen igjen kunne vi konstatere at vi hadde vært på tur i 4,5 timer hvorav 2 timer og 20 minutter var effektiv gåtid for å gå de 7,3 km turen er. Vi hadde vært på en skikkelig fjelltur med andre ord - og kosa oss masse til tross for at vi var slitne.

Jeg takker så mye for turfølget! Koselig som alltid! :)

fredag 18. juli 2014

Tur til Kubben!

Torsdag kveld hekta jeg Cachebo på bilen og kjørte opp til Umskartjønna. Her fant jeg en fin plass å slå leir og kosa meg i solnedgangen.

Klokka halv tolv hadde jeg mota meg nok opp til å starte på den seige bakken opp til Kubben. Nok ett Ranatraskenklipp ventet. Det er ingenting å legge skjul på; det var ett blodslit opp gjennom skog og myr før føttene traff fjell...

Fint turvær, med 13-15 grader og bare noen få skyer. Utrolig nok var det vindstille her oppe på fjellet. Det har jeg ikke opplevd før, det har alltid blåst ganske mye når jeg har vært på toppen!

Turen opp tok bare rett i underkant av en time. Det er ikke veldig langt, bare så vidt over 2,6 km opp, men de 400 høydemetrene kjentes godt. Det er mulig at dette bare kom av at det var blitt veldig sent om kvelden?!?! Bildet av klippet ble ikke helt klart, siden jeg ikke klarte holde mobilen helt i ro med venstrehanda... :(

Uansett, når man står der oppe og utsikten bare er helt fantastisk, da er turen verd hver eneste meter!

Jeg ble ikke lenge på toppen, bare tok noen bilder og klippet Ranatraskenkortet for 16. gang i år. Jeg er fornøyd med det, men jeg har fått for øret at en konkurrent har 21 klipp nå... og da går det ikke ann å ligge på latsiden!

Ruta jeg valgte, er ikke den enkleste. Jeg burde startet lengre ned i fjellet og fulgt merkingen... slik jeg hadde lovet meg selv å gjøre i år, men nei, jeg valgte "korteste vei til Rom"... som vanlig.... Ikke for det at det egentlig gjør noe, terrenget er oversiktlig og så lenge jeg når målet spiller det ingen rolle.

Klokka kvart på to var jeg tilbake i Cachebo igjen. Sola var gått ned, men det var lyst og varmt fremdeles. Like bortenfor min camp var det 2 bobiler og en campingvogn lengre inn i veien og ved grillhytta var det en combicamp, et telt og en campingvogn (den stod på veien ovenfor). Så jeg var ikke helt alene, selv om jeg bare så vidt så bittelitt av "nabolaget" så hørte jeg at de kosa seg med bål nede ved grillhytta.

torsdag 17. juli 2014

Tur til Granneset!

Etter en rask tur til Virvatnet kjørte jeg ned til E6 og hentet Cachebo. Planen var å møte turfølget mitt på Storvollen og gå en rask tur opp til Granneset. Det var overskyet og litt duskregn, så det var supert turvær. Myggen holdt seg unna og vi kunne bare tusle oppover bakkene.

På grunn av regnet var landskapet ekstremt grønt. Virkelig frodig! Tåka lå godt ned i fjellene, men ikke så langt ned som vi gikk.

Denne gangen var ikke planen å gå lengre enn til Granneset. Siden jeg hadde vært på en tur tidligere på dagen, laga vi oss litt varm mat inne på gården før vi tuslet tilbake igjen. Selvsagt etter å ha klippet Ranatraskenkortet for 15. gang i år.

Jeg holdt på å glemme å ta bilde av gården da vi skulle gå tilbake, så jeg fant en ny fin vinkel; fra låven. Nydelig her oppe nå. En ting må nevnes; i følge hytteboka hadde det vært en gjeng tenåringsjenter her oppe bare noen dager tidligere... jeg har ALDRI sett gården så ren og pen som nå!!! Så de jentene hadde virkelig lagt flid i rengjøringa!!! Så flott at Statskog har gården stående åpen - og at en så ung venninnegjeng legger turen opp hit og i tillegg ordner så fint etter seg.

Vi hadde bestemt oss for å gå å se på Bredekforsen, for den hørte vi buldre noe enormt. Vannet hamret nedover, vannspruten stod høyt, støyen var øredøvende og det var spektakulært å se på. Jeg lurer på hvor mange liter vann som renner nedover her på ett minutt?!?! Det kan ikke være få!

På grunn av tåka kunne jeg bare så vidt skimte litt av gården Bredek på andre siden av elva. Vanligvis ser man hele gården godt herfra.

Siden vi ga oss igjen på Granneset i over 1,5 timer ble klokka halv ti før vi var ved bilen igjen. Det hadde vært en veldig, veldig fin tur.

Jeg kjørte Corsa og Cachebo hjem igjen og fikk til å parkere utenfor huset på ett vis...

Jeg regner med at jeg ikke blir hjemme så veldig lenge, så alt står klart til ny tur når jeg bestemmer meg for det! :)

Få varsel ved kommentaroppdateringer!